Notice: session_start(): ps_files_cleanup_dir: opendir(/var/lib/php5) failed: Permission denied (13) in /home/vds/dev/public_html/config.php on line 2 Filmfronts kåring av beste filmer 2017 (Oppsummering av filmåret 2017)
Filmfronts personvernerklæring
Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Filmfronts kåring av beste filmer 2017 (Oppsummering av filmåret 2017)

[Skrevet av: Tore André Øyås den 01.01.2018]

Forklaring til kåringen/oppsummeringen:
Vi har laget denne uhøytidelige kåringen først og fremst for å oppsummere filmåret som har gått. Noen ganger har det vært vanskelig å plassere filmer i kåringen og da har vi måttet nevne flere.

Filmene er basert på filmer med norsk kinopremiere i 2017
Filmåret 2017 var preget av å være usedvanlig sterkt på mange måter. Vi fikk blant annet en oppadgående skrekkfilmbølge, superhelter som forbedret seg litt, og norsk film fortsatte å gjøre seg bemerket internasjonalt. Som vanlig var det nok innenfor dramasegmentet vi fant flest virkelig gode og sterke titler. Oscar-vinneren Moonlight, Manchester by the sea, Lion, I, Daniel Blake, Jackie, God’s Own Country, samt de norske Hjertestart, Hva vil folk si og Thelma var alle solide portretter og dramafilmer.

Giganten Disney gjorde det virkelig sterkt i år med storeslemmer som Skjønnheten og Udyret, Guardians of the Galaxy 2 og Thor: Ragnarok blant de 6 mest inntjenende filmene i verden. Star Wars – The Last Jedi gikk selvsagt som varmt hvetebrød nå i jula og filmen vil garantert fortsette langt ut i det nye året.

For 2018 kommer det mang en godbit å se frem til. Avslutningen på Fifthy Shades-trilogien, Lara Croft vender tilbake på kinolerretet i Tomb Raider, regissørikonet Wes Anderson kommer med Isle of Dogs, X-Men og Avengers-franchisen fortsetter, gjengen fra Madagaskar og De Utrolige, samt friske Deadpool vender tilbake, og Tom Cruise gjør likeså i Mission: Impossible 6. Det knyttes særlig store forventninger til den norske katastrofefilmen Skjelvet, samt portrettfilmen om Sonia Hennie.

Men, la oss altså først oppsummere det herrens år 2017!

Scroll ned å få med deg hele filmfronts kåring.


[ Scroll ned å få med deg resten av artikkelen under bildet ]
Annonse:

Årets Film: War for the Planet of the Apes (2017) / Moonlight (2016) / The Square (2017)
War for the Planet of the Apes er den siste filmen i trilogien og apenes kamp for å overleve og overta etter menneskene imponerte jammen meg kanskje enda mer enn de to fantastiske førstefilmene. Med sin enormt kvalitetstunge blanding av effekter, historie, karakterer, moral og følelser, gikk avslutningen rett i både filmfletta og hjertet. Filmen blir et genialt bilde på så mye for vår tid; det beste av hva filmteknikk kan fremvise anno 2017, en historie som har vonde paralleller til virkeligheten, samt en emosjonell tyngde som både er viktig og helt avgjørende for filmen som helhet. Som avslutning på en av tiårets beste Hollywood-franchiser kan man bli imponert av mindre!

Og nå… over til noe helt annet, for årets Oscar-vinner i Moonlight er et sterkt rørende, spilt, formidlet og viktig menneskedrama som heldigvis vant over Hollywoods selvforherligende pastisj La La Land om denne prisen. Barry Jenkins sin skildring av to afroamerikanske menns indre og ytre kamp for sine følelser, oppvekst, legning og miljøskildringer, er sjelden kost å se på denne måten. Viktigheten av filmen sett i et filmhistorisk lys blir slik påfallende der den handler om en gruppe som sjeldent eller aldri får sin virkelighet belyst på film. Moonlight funker uansett også såpass sterkt som frittstående filmfortelling at det blir umulig å glemme eller forbli uberørt av dette.

Svenske Ruben Østlunds Gullpalme-vinner The Square fulgte opp regissørens suksessfilm Turist fra 2014. Denne gang fremviser han en frisk, morsom, tidvis hysterisk fengende og underholdende film hvor skarp satire gjennomsyrer dette portrettet av vår tid, kunstkultur, moral og egosentriske sider ved oss bortskjemte mennesker. Med knallskuespill av kjente skuespillere oser The Square av liv, brodd og ’møte seg selv i døra’-stemninger som gjør filmen til en av årets absolutte kinohøydepunkt.

Årets norske film: Thelma / (Hva vil folk si)
Joachim Triers oppvekstskildring av et psykothrillerdrama om den unge studenten Thelma, klarte å dra oss inn i medrivende tematikk rundt identitet, oppvekst, mental helse, skrekk og surrealistisk gru på en måte man sjeldent ser, i hvert fall her til lands. Triers særegne filmstemme føles slik unik i norsk målestokk, og filmens hyllest også utenlands tyder på at dens kvaliteter også er universelle og imponerende. Oscar-nominasjon eller ikke, historien om Thelma, dyktig spilt av stjerneskuddet Eili Harboe, sitter godt igjen i kropp og sjel etter at man har sett den.

Årets Drama: God's Own Country (Moonlight)
’Det enkle er ofte det beste’ heter det… Likevel er ikke dette nødvendigvis det enkleste å skildre troverdig på film. Francis Lees nydelige regidebut illustrerer godt effektene og kvalitetene av å mestre det ”enkle” på denne måten. Filmen er både rå og naken i stil, men utført dyktig styggvakkert, med et kaldt britisk landskap som location og bakteppe. Historien om den unge gårdsarvingen Johnny og hans oppdagelse og vei mot anerkjennelse, følelser og selvrespekt i møtet med gårdshjelperen Gheorghe, illustrerer kategorien ’drama’ på sitt mest finstemte og medrivende.

Årets skrekk: It og Get Out
2017 har virkelig vært et skrekkens år, i beste forstand! Flere særegne skrekkfilmer fortsetter genrens nærmest nye bølge av smarte, uforutsigbare og mer psykologisk drevne skrekkfilmer som har preget landskapet de siste årene. En av årets aller største, som nå i år også ble tidenes mest innbringende skrekkfilm, er filmatisering av Stephen Kings IT. Andy Muschiettis film om den skrekkinngytende klovnen Pennywise og hans herjinger var både sprudlende herlig rent visuelt, med flere virkelig forstyrrende kunstneriske scener og innslag, samt den klarte å formidle barna i sentrum med deres relasjoner, vennskap, sjarm, frykt og bekymringer på en uimotståelig måte
Jordan Peeles Get Out fremviste en snodig og sjelden blanding av skrekk, satirisk kritikk og humor som virkelig var godt sammensydd og formidlet. Den gamle verkebyllen av en tematikk rundt rasehat og betent rasisme i det amerikanske samfunnet skildres med både flere lag, distanserte og mer nære grep her. Skrekken sees og oppleves igjennom øynene til hovedkarakteren som senser at folkene rundt ham kanskje ikke akkurat er som de først utgir seg som. En svært uggen følelse i seg selv dette, og når historien vokser seg langt større enn først antatt, vokser angsten godt i oss også.

Årets Sci-fi: Blade Runner 2049
Blade Runner 2049 var en stor filmopplevelse for eldre sci-fi-fans. Dette er en svært god oppfølger som faktisk har mer å spille på enn den første filmen. Vi får en rikere og mer kul skrildret fremtidsverden med mye visuelt knask og kul teknologi. Manuset er veldig gjennomarbeidet og alt flyter veldig bra. Vi får mye tid med rollefigurene som vi knyttes tett til, også selv om de er replikanter. Liker også godt hvordan filmen bindes sammen med den første Blade Runner-filmen. De to filmene blir etter min mening et sammenhengende verk. ‘Blade Runner 2046’ har mye kule detaljer og referanser til første film. Det er med det åpenbart at regissør Denis Villeneuve har tatt oppgaven med å lage denne filmen seriøst.

Årets debut/gjennombrudd: Regissør Francis Lee (God's Own Country), Jordan Peele (Get Out) og Julia Ducournau (Raw, også første langfilmrolle for hovedrolleinnehaver Garance Marillier).
Alle disse tre er eksempler på sterke debutregissører som med sin første film virkelig skiller seg ut, går egne veier og ikke tråkker i oppgåtte genrespor! Dette lover ikke bare godt for en slik yngre generasjon med regissører, men innenfor spenning, skrekk og drama blir de representanter for noe nyskapende som akter å jobbe utenfor boksen.

Årets overraskelse: Underverden
Den danske filmen Underverden av Fenar Ahmad var litt av et underholdende actiondrama. Dette er en kjempefilm fra begynnelse til slutt og jeg skulle ønske at filmen var norsk. Filmen er også såpass perfekt underholdende at jeg ikke kan peke på noe som kunne vært bedre gjennomført i filmen. Denne filmen har alt en god film skal ha, og litt til.

Årets trend: Samfunns- og kulturkritikk! Vi så det i titler som The Square, Happy End, The Party, Kammerpiken, Get Out!, I, Daniel Blake, … Samfunnssatire og kulturkritikk gikk igjen i flere kinofilmer i år. Enten det er kritikk og kommentarer av kunst, kultur, snobberi, flyktningekrisen, overklassen, etikk eller moral, ja så går aldri dette av moten som tematikk og grunnlag for å lage en film. Og heldigvis får man si, det er her film ofte blir på sitt sterkeste og mest kraftfulle som kunstuttrykk. 

Årets kalkun: RingsEmoji-filmen
Begge disse filmene er eksempler på titler som både melker en franchise eller kjente popkulturelle elementer men ikke en gang forsøker å gjøre noe eget utover å bruke merkevaren(e). Følelsen av film som en pengeinntjenende ”vare” blir i disse tilfellene så påfallende at det blender øynene våre. En Emoji-film som vier selveste bæsje-emojien en av hovedrollene, burde illustrere dette godt nok.

Årets skuffelse: Snømannen
’Endelig!’, var det mange som tenkte når filmatiseringen av Jo Nesbøs smash-hit Snømannen var klar for kinopremiere. Innspilt på norsk jord var den jo også gitt. Lite ante man at innspillingsprosessen skulle vise seg å ha vært både stressende, forhastet og at man måtte spille inn ekstra scener i England i ettertid. Resultatet ble en film som selv den ellers så dyktige regissøren Thomas Alfredsson ikke klarte å redde. Filmen var preget av å være klippet i hjel enkelte steder, med plottråder som aldri blir fulgt opp, karakterer som verken fenger eller sjarmerer, og når spenningsscenene i en seriemorderhistorie heller ikke er spennende, ja da blir resultatet en thriller som virkelig ikke fenger. Det var da heller ikke bare oss nordmenn som følte oss snytt for noe stort, men filmen ble faktisk vel så slakta også internasjonalt.

Årets (økonomiske) flopper: Filmer som King Arthur: Legend of the Sword, Mother!, House, Ghost in the Shell, A Cure for Wellness og The Great Wall er eksempler på filmer som i følge boxoffice har floppet økonomisk, ofte med begrunnelser om at de ikke fant sitt publikum, som det så fint sies. At de heller kanskje ikke var all verdens gode, er en annen forklaring. Dommedags- og værkatastrofen Geostorm ble også et økonomisk mareritt av en flopp.

Årets mest sette kinofilmer i Norge:
1. Star Wars: Episode VIII - The Last Jedi
2. Askeladden - I Dovregubbens hall
3. Skjønnheten og udyret
4. Grusomme Meg 3
5. Pirates of the Caribbean 5: Salazar's Revenge

Resten av kåringer av smått og stort:
o Årets historiske: Dunkirk
Årets mannlige skuespiller: Casey Affleck (Manchester by the Sea)
Årets kvinnelige skuespiller: Isabelle Huppert (Elle, Happy End, Souvenir)
Årets Ikke-amerikanske: Kammerpiken / The Villainess
Årets sjarmtroll: Paddington fra Paddington 2 / (Sunny Pawar fra Lion)
Årets norske snakkis: Snømannen
Årets kontroversielle: Kannibalfilmen Raw
Årets streamingfilm: Okja (Geralds Lek)
Årets norske familiefilm: Elias og Storegaps hemmelighet
Årets utenlandske familiefilm: Paddington 2 
Årets barnefilm: Løvetannbarn
Årets dokumentar: Lumiére! Eventyret begynner / I am not your Negro 
Årets norske dokumentar: Natta pappa henta oss
Årets thriller: Elle / Split
o Årets superheltfilm: Wonder Woman / Logan: The Wolverine
o Årets animasjonsfilm: LEGO Batman-filmen
o Årets blockbuster: Star Wars: Episode VIII - The Last Jedi
o Årets musikal: La La Land
o Årets langsomste: Lovløst Land
o Årets komedie: The Big Sick
o Årets action: John Wick 2 / The Villainess
o Årets ’trengte ikke denne gitt’: Baywatch / Emoji-filmen / A Bad Moms Christmas / Transformers 5: The Last Knight
o Årets lekreste/visuelle godbit: Blade Runner 2049
o Årets sterkeste kost: City of Ghosts: Raqqa
o Årets særeste: A Sicilian Ghost Story

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2018 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.